I Kunnskapsløftet er den grunnleggjande ferdigheta å kunne bruke digitale verktøy ein integrert del av kompetansemålene. Gjennom den femte grunnleggjande ferdigheiten er det eit mål at barn og unge skal tileigne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk («filter i hue») framfor å innføre restriksjoner på bruk gjennom strenge reglar eller tekniske sperrer («filter på PCen»). I læreplanane for faga er den digitale kompetansen blant annet konkretisert med kompetanse knyttet til kjeldekritikk, opphavsrett, personvern, reglar om opphavsrett og eiga publisering. Skulen har ei viktig rolle i å bidra til barn og unge sin kritiske sans når det bruk av digitale medium. IKT for økt motivasjon
Skulen har ansvar for at elevane får opplæring som bidrar til å utvikle deira digitale dømmekraft. Såleis er det viktig at kvar enkelt skule har felles haldning og strategi til korleis ein skal stille seg til dette. Leiinga må difor bevisstgjere sine tilsette om kva ansvar skulen har når det gjeld elevane sin informasjonskompetanse for å etablere ein kultur der denne type kompetanse blir gitt merksemd på lik linje med kompetanse i meir tradisjonell forstand. Er dette først og fremst leiinga sitt ansvar å skape ein slik opplæringskultur, eller bør det vere opp til kvar enkelt lærar korleis ein vil møte denne utfordringa?
Vi meiner at for ein skule med linjer innan yrkesfag vil der være lærarar som kjem inn i skuleverket utan formell lærerutdanning, men med stor kompetanse innan sitt yrke, det vere seg frisør, kokk, bilmekaniker eller styrmenn. Dei vil naturlegvis ikkje ha den samme kunnskap om bruk av IKT i skulen som ein som er utdanna frå lærarskulen. Vi meinar at leiinga på ein skule må være bevisst på dette og leggje tilrette for etterutdanning og kursing innan IKT. Vi meinar óg at dette ikkje leiinga sitt ansvar åleine, for ein lærar må ta ansvar for å tilegne seg den nødvendig kunnskap for å møte denne utfordringa. Samstundes må dei ytre rammefaktorane vere tilstades; prosjektorar og anna teknisk utstyr må til ei kvar tid virke. For at bruken av IKT skal fungere godt, bør det være ei sjølfølge at ein på kvar skule har ein IKT- ansvarleg.
På vår skule får vi inn elevar frå ulike ungdomsskular, og det vil derfor kunne vere stor variasjon når det gjeld kva kunnskapar og ferdigheiter dei har innan temaet informasjonskompetanse. Ein burde derfor kanskje ha ei kartlegging av digital kompetanse i starten av skuleåret på lik linje med kartleggingsprøvene vi har i norsk, engelsk og matematikk? Vi meiner det vile ha vore ein fordel både for skulen, lærarane og elevane å ha ei felles forståing av kva elevane skal lære og kven som har ansvaret for dei ulike delmåla. Ved å ha ein plan for dette vil elevane få ei felles og systematisk opplæring. Leiinga bør leggje til rette for at ein slik plan vert utarbeidd, og dei bør også ha tilsyn med at planen vert følgt opp.
Skulen har ansvar for at elevane får opplæring som bidrar til å utvikle deira digitale dømmekraft. Såleis er det viktig at kvar enkelt skule har felles haldning og strategi til korleis ein skal stille seg til dette. Leiinga må difor bevisstgjere sine tilsette om kva ansvar skulen har når det gjeld elevane sin informasjonskompetanse for å etablere ein kultur der denne type kompetanse blir gitt merksemd på lik linje med kompetanse i meir tradisjonell forstand. Er dette først og fremst leiinga sitt ansvar å skape ein slik opplæringskultur, eller bør det vere opp til kvar enkelt lærar korleis ein vil møte denne utfordringa?
Vi meiner at for ein skule med linjer innan yrkesfag vil der være lærarar som kjem inn i skuleverket utan formell lærerutdanning, men med stor kompetanse innan sitt yrke, det vere seg frisør, kokk, bilmekaniker eller styrmenn. Dei vil naturlegvis ikkje ha den samme kunnskap om bruk av IKT i skulen som ein som er utdanna frå lærarskulen. Vi meinar at leiinga på ein skule må være bevisst på dette og leggje tilrette for etterutdanning og kursing innan IKT. Vi meinar óg at dette ikkje leiinga sitt ansvar åleine, for ein lærar må ta ansvar for å tilegne seg den nødvendig kunnskap for å møte denne utfordringa. Samstundes må dei ytre rammefaktorane vere tilstades; prosjektorar og anna teknisk utstyr må til ei kvar tid virke. For at bruken av IKT skal fungere godt, bør det være ei sjølfølge at ein på kvar skule har ein IKT- ansvarleg.
På vår skule får vi inn elevar frå ulike ungdomsskular, og det vil derfor kunne vere stor variasjon når det gjeld kva kunnskapar og ferdigheiter dei har innan temaet informasjonskompetanse. Ein burde derfor kanskje ha ei kartlegging av digital kompetanse i starten av skuleåret på lik linje med kartleggingsprøvene vi har i norsk, engelsk og matematikk? Vi meiner det vile ha vore ein fordel både for skulen, lærarane og elevane å ha ei felles forståing av kva elevane skal lære og kven som har ansvaret for dei ulike delmåla. Ved å ha ein plan for dette vil elevane få ei felles og systematisk opplæring. Leiinga bør leggje til rette for at ein slik plan vert utarbeidd, og dei bør også ha tilsyn med at planen vert følgt opp.